Vertskapet
Høsten 2012 forlot Tone, Bjørn og barna bylivet og flyttet til Aurland. En avgjørelse de ikke har angret på.
Bjørn & Tone
I 2012 flyttet Tone og Bjørn og barna, samt bestemor og bestefar, fra Bergen til Aurland, full av visjoner. Tone er journalist med bakgrunn fra norsk rikspresse, mens Bjørn er byggmester og har spesialisert seg på bygging i fjellet og restaurering av gamle trehus.
Få kjenner fjellene på Vestlandet bedre enn Bjørn. Han har rett og slett en “toppjobb”, godt over tregrensa og har bygget ikon som nye Skålatårnet og Fanaråkhytta. Han er også en ekte tredoktor og har restaurert gamle prestegårder, Bergenshus, og ivaretar kulturarven i verdensarvområdet. Bibelen er “Gamle, norske trehus”. Med en liten vri. Det vises på 29|2.
Tone har reist land og strand rundt som journalist, og har i mange år skrevet om bærekraftig turisme, arkitektur og bygdeutvikling. En dokumentar om forurensning av Fjord-Norge gjorde at visjonen om å bli ”Det grøne hjartet “ble født, og iverksatt i Aurland.
De er begge miljø-og samfunnsengasjerte og det er ikke få timer som er blitt brukt for miljøsaken, om det er i kampen for villfisk, fritt rennende vann, eller verdensarv. I Aurland er du nær naturen, og behovet for å ta vare på den kjennes på kroppen når vi ser hvilke utfordringer vi står overfor. På grunn av klimaendringene vil vi om få år kanskje ikke lenger høre fosseduren og nyte synet av landets hvite blodårer i fritt fall utenfor stuedøra vår.
Silas, Tone, Ensi, Tuva og Bjørn
Gjennom generasjoner
«Hvorfor være her oppe i fjellet, når de andre barna har begynt på skolen?»
Tenkte barna på Tokvam
Ingrid syntes det var skammelig at skolebenken hennes sto tom etter skoleferien var over. Hun tilhørte “stølsfolket” og bøndene dro ikke ned til hovedgården før dyra hadde beitet ferdig i fjellet. Høydepunktet i disse somrene var da faren hennes kom til stølen i helgene for å hente osten – alltid i godt humør og med litt søtsaker i ryggsekken.
Fra 20. oktober til 20.februar forsvinner sola bak fjellkammene rundt oss. Bestemor var snar til å fange hver solstråle når sola endelig klatret fram.
Ingrid, Bjørns mor (den lille jenta til høyre på bildet nedenfor), døde sommeren 2020, 92 år gammel. Ingrid og bestefar Per, flyttet med oss fra Bergen i 2012. Hun fortalte om somrene hun tilbrakte på stølen ‘Tvindane’. Hver vår flyttet bøndene husdyrene sine opp til sommerbeite i fjellet, og hver gård kunne ha mer enn en støl. Der kunne dyrene beite på ferske beiteområder, mens barna og kvinnene jobbet med melking og produksjon av ost, ofte fra mai til september.
Gården heter Tokvam, det samme som nabogården. Derfor kaller vi oss 29|2 Aurland, etter gårds- og bruksnummeret. Dette området har vært bosatt siden steinalderen. Det er flere gamle gravhauger fra vikingetiden ved Aurlandsvangen, som på sin tid var hovedsetet for kong Sverres morslinje. Bygningene på gården er selvfølgelig ikke så gamle, men bygningen vi kaller «Fiskehuset» er en av de eldste bygningene i Aurland, og stammer fra begynnelsen av 1700-tallet.
Den viktigste ‘motorveien’ mellom Vest- og Østlandet passerte her. I århundrer ble storfe og hester drevet opp Aurlandsdalen på vei til fesjå på Østlandet. Initialene til driftekarene på vei østover, er risset inn i de gamle tømmerveggene til ‘Fiskehuset’ sammen med hvor mange merker smør de kjøpte.
VÅRE BRITISKE VENNER
Bridget & John Buxton
Den vitenskapelige revolusjonen på 1700-tallet, de påfølgende oppdagelsesreisene og europeisk imperialisme fra 1800-tallet, førte til at flere og flere mennesker reiste over hele verden. Det britiske imperiet ledet an, og den britiske overklassen, som kombinerte stor rikdom med en høyt utviklet interesse for sport og friluftsliv, søkte spenning og oppdagelser i fjerne strøk.
Den britiske overklassen rangerte Aurlandselva som en av de beste elvene i verden for sjøørret. Britene kom med fluestengene sine og gjorde sportsfiske til en kunst. Vi var mest interessert i å få mat på bordet.
Det som gjorde størst inntrykk på vår venn Bridget Buxton fra Horsey i Norfolk under bryllupsreisen i Aurland (bortsett fra hennes nye mann, John Buxton, som kjørte de utrolig bratte hårnålsvingene til Myrdal stasjon i en Land Rover) var hvordan lokalbefolkningen matet hundene sine med røkt laks.
«En slik delikatesse – til hundene!»
Besterfaren til John Buxton kom første gang til Aurland på slutten av 1700-tallet som bjørnejeger. Vi setter stor pris på at vi også har fått gleden av å huse Bridget og Johns barnebarn her på gården.
Vi forteller historier, eller ber inn gode venner slik at eldhusmiddagen får et kulturelt innslag.
Teamet - vår utvidede familie
29|2 Aurland er stolte av våre dedikerte ansatte. Å drive et hotell i seks gamle hus krever innsats og noen kilometer på skrittelleren om dagen. Våre ansatte møter deg med varme smil og personlig oppmerksomhet.