Lord Garvagh og hans følge kom seilende inn i fjorden i deres vakre tretreherre Sunbeam rundt 1850 og bodde i Lordahuset i Ohnstad, der han visstnok skjøt en gris som gryntet for høyt på den andre siden av elven, av ren irritasjon. Men i det minste betalte han gjelden sin. Hvis vi skal tro de gamle landsbyryktene var det ikke bare vilt, ørret og laks herren jaktet på da han besøkte Tokvam. Bjørns tippoldemor var den eneste arving til gården og måtte gifte seg med en fyr fra nabobygda i stor hast da hun ble gravid — og det sies at barnet helt klart var av edel avstamning.

Det har i det minste vært den uoffisielle forklaringen på hvorfor et bratt og ufremkommelig stykke land, midt i Tokvam-eiendommen, ble overført til bøndene i nabogården - som medgift. Da herrene og den britiske overklassen 'oppdaget' fjordene, elvene og fjellene på slutten av 18-talletth Tidlig 19th I århundret trodde de fleste at jorden var flat. Fjelllandskapet, med sine takkede, spisse topper, tilhørte 'syndens rik'. De fleste nordmenn brukte fjellene til jakt og fiske, ikke rekreasjon. Og elvene ble brukt til å fange fisk, ikke «lure» dem med en listig fluestang slik lordene gjorde.

I Aurland bygde den gamle herre Lordahuset og det var fest hver gang de kom til Aurland. Det ble bygget steinhytter i fjellet mellom Aurland og Hol for å brukes til reinjakt.

Den 'gamle' lorden ble kalt Charles Henry Spencer George Canning, og sønnen hans var Charles John Spencer George Canning. Den 'unge' lorden reiste til Aurland med sin far i en alder av 14 år og ble umiddelbart tatt av fjellene. Da faren døde noen år senere kom han tilbake og satte opp flere jakthytter i fjellet som den dag i dag vitner om herrenes kanskje overdrevne kjærlighet til jakt.

Den vitenskapelige revolusjonen fra 1700-tallet, etterfulgt av globale oppdagelsesreiser og europeisk imperialisme fra 1800-tallet, satte flere mennesker på reiser rundt om i verden. Det britiske imperiet ledet denne trenden, med sin overklasse - rik, raffinert, og lidenskapelig opptatt av sport og friluftsliv - som søker eventyr under fjern himmel. De hyllet Aurlandselva som en av verdens fremste destinasjoner for sjøørret, og forvandlet fluefiske til en kunstform, selv om vår største bekymring bare var å legge mat på bordet.

På bryllupsreisen i Aurland ble vår venn Bridget Buxton fra Horsey i Norfolk rammet av den lokale praksisen med å mate hunder med røkt laks - en delikatesse, bemerket hun, selv for hjørnetenner. Dette ble bare overgått av minnet om hennes nye ektemann, John Buxton, som navigerte i de bratte hårnålssvingene til Myrdal stasjon i en Land Rover. Spesielt våget Johns bestefar seg først til Aurland på slutten av 1700-tallet for å jakte bjørn. Vi er glade for at Bridget og Johns barnebarn også har gjort seg hjemme her på gården.